Er Noresjø et offer eller en taktiker?

Det er så synd i Ingelin Noresjø at det var på håret at det var det som ble tema i Fauske kommunestyre, da det Noresjø selv har omtalt som “den viktigste politiske beslutningen for Fauskes framtid på mange tiår” skulle avgjøres.

Fauske Høyre, Krf og Senterpartiet lot seg som kjent sjarmere av Blastr Green Steel, som har ønsket å bygge et av landets største vindkraftanlegg i Saltenfjellene og en enorm grønn stålfabrikk på kommunegrensen mellom Fauske og Sørfold.

Det var det som skulle behandles i kommunestyret fredag 17. juni.

I forkant har det vært utøvd et enormt og mangefasettert press fra Bodøregionens utviklingsselskap, Blastr og støttespillere på Fauske.

Fauskes fremste folkevalgte har pushet den usanne historien om at et positivt vedtak kun handler om mer kunnskap, i et forsøk på å lure både kommunestyret og befolkning.

De har etter min mening ofret mye av sin troverdighet for en argumentasjon som savner logikk. Om det kun handlet om mer kunnskap, så er det vel ingen som nekter Blastr Green Steel (eller noen andre) å konsekvensutrede hva de måtte ønske, for deretter å legge resultatet fram for kommunen.

Men da det ble åpenbart at løgnen var gjennomskuet, at Frp ikke lot seg rikke, og flertall for et ja kun var blitt en fjern drøm. Da satte man i gang en redningsaksjon.

Nå handlet det ikke lengre om å vinne, men å avlede oppmerksomheten til noe annet enn et sviende og flaut nederlag.

Den viktige saken i Fauske var plutselig ikke at fjellene for all mulig framtid holdt på å bli solgt til storkapitalen med høyst usikre løfter om et hav av arbeidsplasser.

Nei, den viktigste saken var plutselig at Ingelin Noresjø føler seg krenket etter at to kolleger i kommunestyret har påpekt at hun er politiker i et marginalt parti.

Styggere angrep skulle man lete lenge etter, kunne det høres ut som da Noresjø først basunerte ut med dette både i kommunestyret og på sin egen Facebook-profil i etterkant av møtet. Selvfølgelig med ettertrykkelig støtte fra alt fra slekt og venner, til sine støttespillere i posisjonen på Fauske. Varaordfører Borge var også blant dem som hevdet å også bli utsatt for “nedsettende karakteristikker” for sin mening.

Og jeg skal være så ærlig å si at det var så rørende sårt å høre hvordan Noresjø har blitt forsøkt stoppet fra å benytte sin rett til å ytre seg, at jeg holdt på å bite på agnet.

Men så leste jeg hva Anne Stenhammer i Sosialistisk venstreparti hadde skrevet, som en kommentar til en pressemelding der Noresjø kaller Arbeiderpartiets nei til vindmøller for et tragisk vedtak som så og si satt hele Fauskes framtid på spill. Ja, og at Krf var klare for å fylle skoene etter Ap som et industriparti. Til det hadde Stenhammer følgende å si:

“Jeg er skuffa over de som tror på eventyr (troll eller industri) og ikke vektlegger hva klima og natur vil bli utsatt for med vindkraft på 6TWH. Er det utslippsfritt at ca 30 - 40 prosent av fjellene i Salten blir skadelidende? Nå tror jeg KrF heller bør konsentrer seg om å komme over sperregrensen og ikke ta på seg for store sko- lett å snuble og falle i iveren.”

Noresjø reagerte ikke der og da på Facebook, hun fortsetter å diskutere og svarer med lignende mynt. Men i kommunestyret er dette plutselig blitt til et stort sår for Noresjø, som fra talerstolen sa:

“Det finnes representanter her som i sosiale medier har sagt at Krf heller bør konsentrere seg om å komme over sperregrensen enn å diskutere denne saken.”

Og: “Jeg er like mye folkevalgt som alle andre i denne salen, og jeg velger å bruke denne talerstolen til å si ifra”.

Når man vet at Stenhammer selv representerer et marginalt parti med to representanter over Krf sin ene, og at tonen ikke stod så verst i stil til Noresjø sin slakt av Ap, så framstår det hele ganske søkt.

Noresjø burde heller bruke talerstolen til å diskutere den viktigste saken på flere tiår, ifølge henne selv. Per Gunnar Skotåm i Rødt utfordret henne blant annet på å si noen ord om hva hun tenker om de enorme naturødeleggelsene det vil innebære å sette opp over 100 vindmøller i Saltenfjellene.

Til det hadde Noresjø ingenting å si. For henne var det Stenhammers kommentar på Facebook som var viktig.

Ja, også må vi selvfølgelig ikke glemme Nils-Christian Steinbakk, som svarte på Noresjø sin slakt av Ap enstemmige avgjørelse om nei til vindkraft. Han kalte innlegget til Noresjø både dristig og frekt, og som Noresjø SKRIVER I CAPS LOCK PÅ FACEBOOK.

HAN GJORDE ET POENG AV AT KRF HAR EN REPRESENTANT I KOMMUNESTYRET.

WOW, DYPT SJOKKERENDE.

KLART EN VIDERE DISKUSJON OM DET MÅTTE TRUMFE FLERE MENINGSUTVEKSLINGER OM “DEN VIKTIGSTE SAKEN I FAUSKE PÅ FLERE TIÅR”.

Eller kanskje ikke. Kanskje er det bare en fortsettelse av det denne saken har vært preget av hele veien:

USANNHETER OG MANIPULASJON.

Jeg har utfordret både Noresjø, Ketil Skår og Ronny Borge til å komme med eksempler på det de mener seg utsatt for, utover nevnte tilfeller. Ingen har ønsket å gjøre det.

Men Noresjø har moderert seg noe om alvorlighetsgraden i utvekslinger med Stenhammer på Facebook, der sistnevnte har utfordret at dette handler om noe annet enn vanlig politisk polemikk:

“Det ble tilfeldig at det var ditt innlegg, Anne, som gjorde at jeg fikk nok og bestemte meg for å ta det opp i kommunestyret. Et langt politisk liv har gitt meg mer enn en dose «miniparti», «husk dere er bare en», «det er bare å telle representanter», «mikroparti», «det er litt forskjell på størrelsen her..» osv osv.”

Jeg kan selvfølgelig ikke vite hva Ingelin Noresjø tenker, men jeg kjøper ikke offerrollen.

En så erfaren politiker ville aldri brukt tid på slike usaklige bagateller i behandlingen av en så viktig sak, om det ikke var fordi hun ønsket å distrahere oss vekk fra en pill råtten prosess som ledet til et sviende nederlag.

Det kan hun ikke få lov til.

Det er måten man har prøvd å forlede både folkevalgte og velgere som fortjener fokus.

Prosessen har vært uhørt udemokratisk og uten noen innrømmelser på det, fortjener ikke de ansvarlige noen tillit igjen.

Anne Stenhammer sier det slik i Ingelin Noresjø`s Facebooktråd når hun ikke tar selvkritikk, og utfordres på at det hun har gjort er del av en ukultur i Fauskepolitikken:

“At en politiker er lei av å bli påmint om at den tilhører et lite parti er ikke for meg en ukultur. Ukultur er at vi som politikere skriver under taushetserklæringer etc.”

Amen, sier jeg.

PS: Ikke første gang

Det er forøvrig ikke første gang i denne prosessen Noresjø har søkt seg inn i offerrollen. Den prøvde hun også å leve seg inn i under debatten Motvind Salten arrangerte uka før kommunestyremøtet. Noresjø mente hun ble utfordret hardere enn de andre, men debattleder Kjetil Sørbotten forsikret henne om at: “Det handler bare om hva du har sagt her i kveld”.

Og når du som politiker med nasjonale ambisjoner skaper usikkerhet rundt en høyesterettsdom og ikke har fått med deg at nye lover ikke har tilbakevirkende kraft her til lands. Da fortjener du å bli utfordret.

Da lot Noresjø offerrollen ligge, kanskje innså hun at den krevde bedre innlevelse.